Kultur
Selv om svært mange i Norge ikke regner seg som personlig kristne, men moderne individualister, så er religion og tradisjoner svært innarbeidet i samfunnet.
Vi er et produkt av vår kultur og det preger vårt tankesett. Kultur handler mye om hodninger vi ikke tenker på til daglig, men tar som en selvfølge og en del av oss selv.
Fordi vi lever i en kristen kultur er det ikke unaturlig at svært mange har tanker om menneskets syndighet og dommedag.
Hvordan spiller disse tankene inn i klimadebatten?
Synd
Synd er det som strider mot Gud.
I kristen kultur skal ikke mennesket gjøre seg selv til Gud. Tukling med skaperverket anses som forsøk på å gjøre oss selv til Gud. Ofte vil teknologi oppfattes som denne typen tukling. Det er en synd.
Streben etter matrielle goder er heller ikke særlig populært. Det vender oss bort fra Gud. Idealet i kristendom er fattigdom. Det er fromt å være fattig.
Høy levestandard må derfor regnes som syndig.
Det er mye annet som er synd utover det som er nevnt her.
Arvesynden
Arvesynden var noe som oppsto da Adam og Eva brøt avtalen med Gud i Edens hage. Det var en synd, som siden har fulgt menneskene.
I katolsk lære hevder man at arvesynden medførte at forholdet til Gud ble skadet og forvrengt, men ikke ødelagt, slik at mennesket fikk en dragning mot synd men ikke en syndig natur. I protestantisk lære, og spesielt klart uttrykt i lutherdommen, anser man at forholdet til Gud ble ødelagt, slik at menneskets natur ble syndig. (fra Wikipedia)
Norsk kristendom er protestantisk.
Dommedag
Nesten alle religioner har fortellinger om hvordan jorden ble til og hvordan jorden vil gå under.
I kristendommen snakker man om dommedagen. Det er da mennesker skal dømmes for sine synder og verden slik vi kjenner den skal gå under i en voldsom global katastrofe.
De første kristne trodde dommedag ville komme i deres levetid. Det skjedde ikke. Samtlige generasjoner de neste 2000 årene har vært av samme oppfatning.
Johannes åpenbaring i Bibelen som beskriver verdens undergang, kalles Apokalypsen.
Klimadommedag
Det har blitt skrevet i avisene at den globale klimakatastrofen og verdens undergang vil skje om rundt hundre måneder. Sett i lys av vår kultur, er ikke denne typen påstander noe nytt. Det er helt i tråd med tradisjonelle dommedagsprofetier.
I klimadebatten framstilles menneskeheten som årsaken til den kommende undergangen. Det skyldes at vi har fråtset i matrielle goder. Det kommer av Vestens høye levestandard og lemfeldig omgang med teknologi, natur-ressurser og energi.
I våre hjerner må det gå galt snart – sterkt pregede av vår kultur, formet av tusenårige kristne tradisjoner og holdninger som vi er. Det er følelsen av at vi har lekt Gud og boltret oss i fråtsing og synd, som plager oss.
Til slutt
Jeg vil ikke hardnakket hevde at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer. Det er ikke målet med innlegget.
Tanken var å framheve hvorfor vi lett blir hysteriske, apokalyptiske og overdramatiske i vår kultur. Vi er sikker på at nå er dommedag nær og vi må bøte for vår syndige natur, slik alle våre medkristne har ment i et par tusen år før oss.
Jeg tror vi finner bedre løsninger hvis vi er klartenke og forsøker å finne nye teknologiske alternativer til dagens energikilder. Det vil fjerne problemet med CO2-utslipp.
Vi må se framover og finne løsninger, istedenfor å frykte dommedagen.