Om hva bipolar lidelse er for noe
Alle mennesker svinger i humør og stemning. Noen ganger er vi slappe, andre ganger aktive. Ofte henger det sammen med hva som skjer rundt oss.
Det er forskjell på humør og stemning. Stemning sammenlignes med “store tannhjul” og humør med “små tannhjul”.
Bipolar lidelse kalles en stemningslidelse. En person med en bipolar lidelse svinger unormalt mye i stemningsleiet tilsynelatende uten grunn. Personen vil svinge mellom å være deprimert og proppfull av energi. Det skifter ikke fra dag til dag, men det er snakk om langvarige perioder med nedstemthet som veksler med perioder med ukritisk oppstemthet - fra total verdiløshet til verdensmester i alt.
En svingning mellom bunn og topp kan strekke seg over tre til åtte måneder. Noen opplever rapid cycling og svinger langt hurtigere. Det er store variasjoner fra person til person, men hver person har omtrent samme varighet for sine svingninger hver gang.
Det finnes ulike grader og varianter av bipolare lidelser.
Den mest alvorlige kalles Bipolar I, tidligere kalt manisk-depressiv lidelse. Depresjonene vil da bli dype med stor selvmordsfare. Oppturene vil gli over i mani. Mani innebærer svært impulsiv pengebruk, hvor personen kan tømme kredittkort og kontoer for hundretusenvis av kroner på få dager, hvis det er mulighet for det. Framtidsplanene blir fantastiske og urealistiske. Personen får mange jern i ilden samtidig og tankene vil fly ukontrollert gjennom hodet – fortere enn de kan oppfattes. Energinivået og entusiasmen går i taket. Personen vil være svært oppstemt, men kan lett bli irritert. Søvnbehovet forsvinner. En manisk person kan være våken mange døgn i strekk, noe som tilslutt kan ende med psykose. Det vil være nødvendig å bruke medisiner.
En mildere variant kalles Bipolar II. En person med denne lidelsen vil ikke bli like manisk, men hypomanisk. Hypomani er en mindre alvorlig grad av mani, men fortsatt et unormalt høyt stemningsleie. Noen kaller Bipolar II for kreativ-depressiv lidelse. Symptomene er de samme, men toppene og bunnene er ikke like ille som ved Bipolar I.
Det finnes de som får oppturen og nedturen samtidig. Dette kalles en mixed episode. Andre kan hovedsakelig ha depresjoner uten høye oppturer. Hvis en person bare har depresjoner, kan det være snakk om en unipolar lidelse. Det finnes også noe som kalles Cyclothymic disorder. Det er mildere enn både Bipolar I og Bipolar II, men har likhetstrekk.
I dag mener man bipolare lidelser skyldes en ubalanse i hjernens kjemi. Bipolare lidelser behandles med stemningsstabiliserende medisiner, som grunnstoffet Lithium – en medisin som har vært kjent siden oldtiden. For mange vil det også hjelpe med anti-depressiva i perioder.
Det positive er at det går an å bli frisk. Svingningene trenger ikke å fortsette resten av livet. Det går an å ha bare én bipolar episode i livet, selv om halvparten opplever mer enn 10. Det kan gå år mellom hver episode.
Innen nyere behandling læres den som lider av sykdommen opp til å bli kjent med sine egne tidlige tegn/symptomer på tilbakefall av enten depresjon, mani eller begge slik at man får fanget det tidlig. De kan lage seg en plan for når dette skjer så man har et navn på en lege eller psykiater. Det er også viktig å leve regelmessig med nok søvn.
Andre diagnoser:
Det finnes lidelser som kan forveksles med Bipolare lidelser, som Borderliner. Det er en helt annen diagnose.
Mer informasjon:
Helsenett.no – Bipolar lidelse
Nettdoktor.no – Fakta om manisk depressiv sykdom (bipolar)
Ikke Bipolar, men kan forveksles:
Borderline Personality Disorder
28. november 2007 kl. 11:06
Så det er det jeg har?? *grr*
28. november 2007 kl. 11:12
hei, fant bloggen din – og har lest innlegget. Godt gjennomarbeidet innlegg, tydelig at du har mye kunnskap på området. Jeg har folk i min nærhet med bipolar lidelse, og har sett på nært hold hva det betyr.
28. november 2007 kl. 11:12
Hei, Hais!
Første besøkende! Juhu!
Jeg har ikke kommet helt inn i denne WordPress-greia… Fant heldigvis ut hvordan jeg skulle godkjenne kommentarer
Jeg vet ikke hva du har… *hehe*
Kjenner du deg igjen, da? (Jeg så jo innlegget du skrev)
Det er flere på vgb som har skrevet at de har en bipolar lidelse selv, faktisk… Ganske mange, og.
Bipolar II er mildere og ikke sånn at folk blir innlagt, som ved Bipolar I… Folk blir bare veldig kreative i perioder, men at man er kreativ trenger ikke å bety at man er bipolar, da
Jeg er bare en skarve hobbypsykolog, men fikk ei jeg vet om til å lese over om det var riktig. Poenget var at det ikke skulle bli alt for tungt å lese, men samtidig nok til å skjønne hva det egentlig dreier seg om.
28. november 2007 kl. 11:20
Der var lindis!
Takk for tilbakemeldingen. Jeg har lyst til å skrive om forskjellige diagnoser som de fleste har hørt om, men ikke vet helt hva er for noe. Mange har noen rare oppfatninger og blander sammen hummer og kanari rundt slike diagnoser. Så litt folkeopplysning rundt temaet tror jeg trengs.
Det skal ikke bare være tunge temaer her. Kommer andre ting, som vil legges i andre kategorier. Musikk for eksempel.
(Interessant at du har sett på nært hold hva det betyr)
28. november 2007 kl. 14:16
(hum…det gjør seg kanskje ikke så bra at lindis kommenterer på seriøse temaer her, det ser litt dumt ut med det bamsebildet, men det er nå en gang sånn jeg er da…k9z – du får bare slette meg hvis du vil
)
28. november 2007 kl. 14:26
Kun de med svarthvitt passfoto får kommentere her!
(Ville du at jeg skulle slette kommentaren?)
28. november 2007 kl. 14:31
hehe…nei, ikke for min del, tenkte bare hvis du syntes det så litt kårny ut?
28. november 2007 kl. 14:47
Neida, gjør ikke noe det. Da setter jeg tilbake kommentarene.
28. november 2007 kl. 15:24
Takk for denne
Særlig det du sier om at man kan bli frisk er viktig. Man må nemlig ikke bare nøye seg med å bli *bedre* eller å *lære seg å leve med sykdommen*.
Det finnes mange myter, og mange har ikke veldig god kunnskap om slike ting som dette.
Selv må jeg si jeg stiller meg kritisk til å kalle bipolar 2 for kreativ-depressiv lidelse. Jeg vil si det er å rosemale den hypomane tilstanden. Dette er jo ganske vanlig å gjøre i bøker som post-mortem-diagnostiserer folk (som i boken “Store tanker, urolige sinn” som kom for noen år siden). Jeg har selv hatt en bipolar 2-diagnose, og har vel sjelden vært mindre kreativt effektiv enn jeg var da. Jovisst skrev jeg masse da, men jeg skriver mer og bedre nå, og fungerer på en helt annen måte.
28. november 2007 kl. 17:28
Så flott dette ble da Olepettern. Det å ha et innlegg på VGB og linke inn i forstua funket jo kjempebra. Tøff sykdom når den står på. Husker du Bipola. Nå skulle hun ha vært her.
Hva blir det neste?
28. november 2007 kl. 17:37
jeg liker denne bloggen jeg.. trives her
28. november 2007 kl. 18:30
Victoria:
Ja, det er jo viktig med litt folkeopplysning rundt dette for det angår mange. Det er også mange myter, som du skriver. Jeg tenkte meg at noen ville ha innvendinger mot å kalle det kreativ-depressiv. Da ser man for seg en genial og kreativ Bethoven-type med bustete hår, men det er vel som du skriver at man kan bli enda mer kreativ når man slipper hypomanien. At man blir kreativ med en større ro og klarere tanker? Er det riktig å si? Det at man kunne bli frisk og at noen bare opplever noen få episoder var nytt for meg. Det var faktisk Nina (fra kommenteren under din) som opplyste meg om.
Nina:
Takker og bukker
Jeg tror Bipola har ansvaret for et eget diskusjonsforum for bipolare lidelser, eller var hun moderator? Det jeg har tenkt på som det neste var generelt om personlighetsforstyrrelser og egne innlegg om et par av dem. F. eks. borderliner, schizoid, unnvikende, schizotyp og kanskje noen andre. Vi får se. Det er mye å skrive om i hvert fall.
Sanne:
Så flott at du trives, Sanne!
En stille og rolig blogg med dempet belysning…
Som sagt så blir det flere kategorier, ikke bare om psykologigreier.
28. november 2007 kl. 19:28
Victoria:
Syntes du innlegget ble for rosemalt? Da jeg skrev dette, ønsket jeg ikke å framstille det for “skummelt” heller.
Kanskje best å understreke for de som leser at Bipolar I regnes som en av de tunge psykiatriske diagnosene. Det er veldig alvorlig. Bipolar II er mildere, men ingen kan kalle det en dans på roser av den grunn – det er helt klart.
28. november 2007 kl. 20:13
Nei, jeg mente ikke dette innlegget og at det var for rosemalt. Men, jeg synes enkelte av beskrivelsene av de “kreative geniene” ikke vitner om særlig stor forståelse for hvordan mennesker *flest* med bipolare lidelser har det. Om man da i det hele tatt kan våge seg på en generalisering av en stor gruppe mennesker med vidt forskjellige behov og ønsker for livene sine.
Noe av problemet er også selve båsen man lett settes inn i, ved dette diagnosesystemet. Behandlere og mange andre bør nok i større grad forstå at man har en bipolar lidelse og ikke at hele mennesker er bipolart, om du skjønner hva jeg mener.
28. november 2007 kl. 21:31
Victoria:
Ok. Ja, mennesker er jo forskjellige. Ingen er en diagnose. De svingningene er vel som å ta berg-og-dal-bane. Man er ikke berg-og-dal-banen selv om det går både opp og ned.
28. november 2007 kl. 22:46
Grattis med ekte blogg. Fin post, selv om jeg ikke er i stand til å vurdere den så nøye.
28. november 2007 kl. 22:57
radiohode: Takk, takk… Er en helt annen feeling å ha blogg her merker jeg.
29. november 2007 kl. 17:01
Hei Olepetter, dette var jo kjempebra. Veldig interessant innlegg, som jeg ikke visste noe om, men som jeg tror er veldig viktig at jeg lærte noe om. Det kan virke som min bror kanskje lider av noe i denne retningen. Han er ekstremt deprimert i perioder på vårhalvåret. Han får ikke gjort noe, for han vil egentlig dø, samtidig som han ikke vil, hvis du skjønner hva jeg mener. Han har adha, så vi har vel egentlig bare regnet med det var i forbindelse med det, at han har perioder som kan vare i måneder på våren. Kanskje han bør ta seg en tur til en lege som kan skjekke ham? Kjempebra innlegg, jeg skjønner veldig godt at bipolar II ikke er så rosenrødt som kanskje det kan høres ut, og tror ingen missoppfatter det og tror det er hyggelig med en slik lidelse.
29. november 2007 kl. 17:01
ADHD, skulle det jo stå da…..
29. november 2007 kl. 17:33
Mirabai:
Hei, hei, Mirabai! Hyggelig at du stakk innom her.
Hm. Jeg kjenner meg igjen. Får en nedtur tidlig på våren nesten hvert år og blir helt tappet for energi. Håper å unngå det neste vår…
Sikkert lurt å ta tak i det for broren din sin del uansett hva det er. Når det gjentar seg så kan det gå ut over skole, jobb og alt annet på sikt.
En som har en bipolar lidelse har depresjoner, men så går det over til det motsatte. Da er det er ikke måte på hvor lys framtiden virker og fullt kjør. En som er unipolar har bare depresjonene.
29. november 2007 kl. 20:29
Han høres litt unipolar ut egentlig, men innimellom har han ekstremt bra perioder, der han er ekstremt positiv og ekstreme ambisjoner, som jeg er glad for, men innerst inne vet han ikke klarer å oppnå. Si at depresjonene kommer i februar og slutter i mai, så er han i “lykkerus” i 2-3 mnd. Jeg er veldig glad du skrev dette, det var veldig interessant, og jeg skal absolutt snakke med broren min om det.
29. november 2007 kl. 20:44
Ok. Hadde håpet at det kanskje kunne være nyttig å høre om for noen.
Det man kan gjøre er å be fastlegen om en henvisning til en psykolog som kan utrede/undersøke. Det må gjøres av en psykolog, for de vet akkurat hva de skal spørre om og hva som er hva.
Det spørs jo hvor mye lykkerus det er snakk om. Noe som er ganske typisk for hypomani/mani er at masse tanker flyr gjennom hodet nesten fortere enn det går an å tenke dem. Og det med mye mindre søvnbehov også. Det er sånne ting man blir spurt om under utredning.
30. november 2007 kl. 14:53
Han har vært i kontakt med BUP da han gikk på videregående i forbindelse med både ADHD og andre ting. Det kom aldri noe fram da, men jeg skal snakke med ham for jeg tror det hadde vært bra å fått litt orden i hodet hans. Han har nok med adhd’en, som surrer med sitt i hodet hans stakkar. Takk for supert innlegg
30. november 2007 kl. 15:29
Jeg vet ikke hvor gammel broren din er, men det er en ting jeg ikke har nevnt forbindelse med mange diagnoser. Det er at de fleste starter i slutten av tenårene/tidlig voksen. Mange tenåringer kan virke litt rare uten at det er noe, og det går over når de blir voksne. Det er bare en del av det å være tenåring.
ADHD vet jeg ikke så mye om, dvs. litt vet jeg. Det jeg har hørt er at det blir litt annerledes når man blir voksen. Jeg tror den hyperaktiviteten blir mer i hodet enn i kroppen, kan man si. At voksne med ADHD springer ikke rundt og er i hundre, slik som de gjorde som barn. Kanskje det er vanlig med depresjoner eller perioder hvor man er helt utladet?
En annen ting med ADHD er at det skal ha vært tydelig merkbart før skolealder, for ellers er det ikke ADHD. Det er ikke noe man plutselig får som 11-åring for eksempel. Det er en del av kriteriene for ADHD.
Men jeg synes det er viktig å ta tak i det mens man er ung. Hvorfor skal man absolutt vente lengst mulig?
Hvis det ikke er noe, så er det ikke noe. Da får man i hvert fall svar på det. Det trenger jo ikke å være noe alvorlig heller før man tar noen samtaler. Det at man selv synes det er plagsomt for sin egen del er grunn nok (synes jeg, da), selv om det kanskje ikke er noen big deal i sammenligning med mange andre.
Det var ei som skrev i en kommentar at hun ikke likte at man sykeliggjorde alt som er ikke er helt vanlig. Det er jeg jo enig i, men man skal ikke overse alt heller hvis man synes det er plagsomt for sin egen del.
Lykke til. Broren din finner sikkert ut av det!
30. november 2007 kl. 21:04
Han er 21 nå. Han har hatt adhd hele livet, har alltid vært hyper, men det ble ikke “oppdaget” før 2. året på vgs. Mamma masa på lærere, men ingen trodde det var noe med ham. Det har gått vekk fra å være så hyperaktig, men han har jo skikkelig masete hode, om jeg kan si det sånn. Jeg tror han har det slitsomt, for han går ikke på medisiner, av eget valg. Depresjonene begynte vel for 4 år siden eller noe sånt tror jeg. Han har vært deppa (ikke skikkelig depresjoner) siden 13årsalderen tenker jeg, men det ble mer alvorlig rundt 17-årsalderen. Takk, vi skal finne ut av det ja
30. november 2007 kl. 21:24
Mirabai: Ok. Kanskje du eller han kunne tenkt å skrive noe om ADHD en gang når det passer?
2. januar 2008 kl. 02:11
bi polar dis orders
bi polar, bi polar disorder, bi polar dis orders, manic depression
25. februar 2008 kl. 19:37
Hei Likte det du har skrevet om BPD men det mangler litt synes jeg…
Visste du t.ex at hvis debut alderen for BPD er før 18 års alder er det opp til 60% av de med BPD som utvikler rusavhengighet???
Har selv en datter med denne diagnose å det har ikke vært lett som annhørig å leve med det.
Det er vansklig nok å se sitt barn ha det vondt men at se det vekse opp å ha det så vondt å allt du kan gjøre er å stå på sidelinjen.
Nå er hun 19 hun fikk først diagnose borderline å “Zebrajente” Cutter, men fikk diagnose BPD i en alder av 14. Nå har hun dobbeldiagnose Bipolar/rus… Begge føder angst…..
29. februar 2008 kl. 15:05
Zmurf:
Hei og takk for kommentaren
BPD er jo Borderline Personality Disorder. I innlegget nevnte jeg borderliner bare for å fremheve at de bipolar lidelsene og borderliner lett kan forveksles.
Det er likevel helt forskjellige diagnoser. Etter det jeg har skjønt er hovedproblemet til de som har en borderlinerdiagnose, en veldig tomhetsfølelse som ikke går over og er forferdelig vanskelig å forholde seg til. Det fører til at de gjør ting for å føle seg mer levende eller i det minste slippe tomheten, som selvskading, rus, en tiltrekning mot kriser og dramatiske situasjoner, stormende forelskelser som går over i hat, osv.
Det er mest jenter som har borderliner.
PS:
Man er vanligvis kritisk til å sette diagnoser på ungdommer, fordi mange ungdommer har en oppførsel og symptomer som minner om psykiatriske diagnoser uten at det er en sykdom. De er ungdommer som vokser det av seg, for ungdommer kan være både snåle og vanskelige mange ganger.
25. august 2008 kl. 16:07
ADHD og Bipolar lidelse går ofte hånd i hånd, eller blir diagnsert om hverandre. Mirabai: Broren din viser etter hva du skriver her veldig mange symptomer på bipolar lidelse og det hadde vært smart og snakket med han om det:)