Om hva en personlighetsforstyrrelse er for noe
De fleste setter likhetstegn mellom ordet personlighetsforstyrrelse og psykopat. Dette er imidlertid en misforståelse. Det finnes en rekke ulike personlighetsforstyrrelser og de er helt forskjellige fra hverandre. Bare noen få av de mange diagnosene beskriver mennesker som vi i dagligtalen ville kalt psykopat eller sosiopat.
Vi har alle personlighetstrekk som er mer framtredende enn andre. Noen er sosiale, andre ikke. Noen er emosjonelle, andre er rolige av natur. Noen er brautende, andre beskjedne. Vi er alle forskjellige, men vi beskriver ofte hvordan en person er ut fra slike personlighetstrekk.
En personlighetsforstyrrelse er når enkelte personlighetstrekk blir overdrevne sammenlignet med hva som kan kalles normalt. Noen eksempler kan være personer som er ekstremt utadvendte, ekstremt beskjedne, svært emosjonelle eller svært stoiske. Når slike trekk blir såpass uhensiktsmessige at de skaper problemer for personen selv eller for andre, kan man vurdere om det kan være en personlighetsforstyrrelse.
Personlighetsforstyrrelser er ikke sykdommer i vanlig forstand. Det er personligheten som ikke passer inn i samfunnet, og skaper problemer på sikt for personen selv eller andre. Det sier seg selv at det er vanskelig å behandle noen til å endre personlighetstrekk. Ofte vil heller ikke personen selv oppfatte væremåten sin som et problem.
Det er relativt vanlig med personlighetsforstyrrelser og man regner med at gjelder rundt én av ti.
Man har 10 diagnoser som regnes som de vanligste, men det finnes flere. Mange av diagnosene er omstridte og psykologer er restriktive med å bruke dem. Det er vanlig at en person ikke passer helt inn i en spesifikk diagnose. Noen av personlighetsforstyrrelsene glir også over i hverandre. I tillegg er det ulike grader, og personlighetstrekkene blir ofte mer framtredene under perioder med sterkt psykologisk trykk fra jobb, familie eller partner.
De 10 vanligste diagnosene er delt inn i grupper som kalles clusters:
Cluster A: Rar eller eksentrisk væremåte
Cluster B: Dramatisk eller uberegnelig væremåte
Cluster C: Engstelig eller hemmet væremåte
Det finnes også personlighetstyper som ikke regnes som personlighetsforstyrrelser, som passivt aggressive mennesker, depressive mennesker og cyclotymisk personlighet (bipolare trekk).
Det var alt for denne gang, takk for at du leste! Dette innlegget handlet om personlighetsforstyrrelser generelt og hadde ikke til hensikt å beskrive de ulike diagnosene, men kommende innlegg vil gå nærmere inn på enkelte av dem.
29. november 2007 kl. 13:02
Kom gjerne med innspill. Det er åpent for å korrigere innlegget hvis noen har forslag eller rettelser.
29. november 2007 kl. 15:25
innlegget er lest - og inntatt. Bra gjennomarbeidet innlegg igjen. Lærerikt, bra med kunnskap om et emne som ikke er for mye oppe i debatt ellers.
29. november 2007 kl. 15:51
Hei!
Interessant lesing..prøver å finne fram til meg selv i dette
29. november 2007 kl. 15:51
Lindis:
Nei, det er ikke så mye oppe i debatt. Men det er litt aktuelt når man hører om skoleskytinger og lignende, med folk som ikke er direkte “gale”, men det er noe veldig merkelig med dem likevel.
Samtidig er det viktig å minne om at den typen farlige folk bare gjelder noen få typer personlighetsforstyrrelser.
(Jeg vet ikke helt om de som gjør sånne ting er personlighetsforstyrrede engang. Kanskje de rett og slett er psykotiske eller noe. Hadde vært interessant å vite mer om det og)
29. november 2007 kl. 15:54
Adeleide:
Hehe. Men det skal en god del til før man kan kalle det en personlighetsforstyrrelse, da. Når man begynner å lese om de ulike diagnosene kan alle og enhver begynne å føle seg litt rar.
Som det sto i en artikkel jeg leste:
“Husk at en normal personlighet vil ha mange, sammensatte og kompliserte trekk, og du vil sikkert kjenne igjen trekk hos deg selv fra flere av disse personlighetene uten at du selv nødvendigvis har en slik forstyrrelse.”
29. november 2007 kl. 16:10
Det var nå enda godt da:.
Er det skrevet mye om personlighetsforstyrrelser og for stort inntak av alkohol?
Seriøst spørsmål…
29. november 2007 kl. 16:21
Adeleide:
Hm. Nei, det vet jeg ikke.
Det eneste jeg vet er at noen kan ha større sjanse for å bli alkoholikere. Blant annet de som er såkalt schizoide, som betyr at de er innadvente mennesker og lite sosiale av seg, men som gjerne har god fantasi og kan være kreative, osv. Det var det eneste jeg kom på i farta. De blir vel sånne stamgjest-på-pubben-typer som sitter i et hjørne for seg selv, uten at jeg vet det helt sikkert.
Hvis det er noen andre som leser dette som vet mer, så hadde det vært fint å fått mer svar på det.
29. november 2007 kl. 16:34
Men det handler sikkert om måten å drikke på også, tror jeg. En del har dragning mot rus eller narkotiske stoffer som passer personligheten deres, på en måte. F. eks. en som har en borderliner type personlighet (emosjonelt ustabil) kan drikke alkohol og hive i seg piller, true med selvmord, drive med selvskading, osv. Hun/han tar seg ikke en øll i fred og ro og blar i avisen, ser jeg for meg.
29. november 2007 kl. 22:31
Er du interessert i dette, bør du gå inn på http://www.radslag.no/
Det er tid for endring på psykisk helsefeltet!
Til innlegget ditt, jeg må si jeg er fullstendig uenig i mange av kriteriene for å bli diagnostisert med personligehetsforstyrrelse. Det er en tendens til at vi alltid skal sykeliggjøre det som ikke er helt vanlig.
Jeg synes ofte det virker som om personlighetsforstyrrelse er en lettvinn merkelapp å sette på de man ikke vet hvordan man skal behandle.
29. november 2007 kl. 23:36
Victoria:
Ok.
Jeg må bare presisere at jeg ikke er psykolog, uten å legge for mye ut om hvorfor jeg interesserer meg for dette. Det er massevis av diagnoser som jeg ikke vet noe om i det hele tatt. Derfor prøver jeg å være nøye med å ikke skrive noe feil og blir glad for innspill. Har lyst til at det skal være litt debatt!
Jo, jeg tok med i innlegget at det var omdiskuterte diagnoser og at psykologer er restriktive med å bruke dem. Det med borderliner er ikke så sjeldent at brukes, men mange av de andre tror jeg ikke blir satt sånn uten videre.
Jeg tror egentlig psykologer er mer opptatt av å behandle det som kan behandles av ting som følger med, som f. eks. depresjoner, selvskading, osv.
Personlighetsforstyrrelser inkluderer også de som er veldig unnvikende med sosial angst, de som er veldig tvangspregede, osv. Sikkert greit å ha en måte å forstå hvordan en del symptomer henger sammen og hvorfor.
Trur eg… Men det er kanskje som du sier at det bare blir en merkelapp som betyr “umulig å behandle”?
29. november 2007 kl. 23:53
Jeg spurte forresten en som er doktorgrad i psykiatatri om dette med personlighetsforstyrrelser. Han rynket veldig på nesen av ordet og sa noe om “personlig stil”. Han var nok mer opptatt av helt andre ting.
PS: Takk for linken! Jeg bor i Tromsø.
17. desember 2007 kl. 14:20
Hei. Synes det var flott beskrevet på en fosrtåelig måte. Mine skolebøker forklarer det mye vanskeligere. Vi lærte at ca 12-14 % av befolkningen har en form for personlighetsfosrtyrrelse., så det er jo ganske interessant! Tror nesten alle kjenner noen hvis man begynner å tenke etter! Litt farlig også. Det er jo ikke bare bare å diagnotisere en personlighetsforstyrrelse akkurat.
17. desember 2007 kl. 14:51
Anonym:
Jeg lot være å gå inn på spesifikke diagnoser. Da er det alt for lett å kjenne igjen trekk hos seg selv eller andre man kjenner, men alle har trekk som til en viss grad passer. Det er når trekkene blir en så dominerende del av personligheten at det skaper problemer - enten bare for en selv eller for andre. Det må en psykolog eller psykiater avgjøre, ikke hvem som helst. Flere av diagnosene er også svært omstridte.
17. desember 2007 kl. 14:57
Anonym:
Siden du kjenner diagnosene:
Jeg har lest at schizotyp (må ikke forveksles med schizoid) nå er flyttet inn under schizofreni-spekteret, som en mild variant.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse (må heller ikke forveksles med schizoid) blir, etter det jeg har lest, sett på mer som en angstlidelse.
12. mars 2008 kl. 03:31
I det siste nummeret av tidsskriftet Impuls skriver psykolog Dag Øystein Nordanger: “Det nye med diagnosen Kompleks PTSD er imidlertid at den eksplisitt knytter de aktuelle symptomene til reelle opplevde traumatiske belastninger. Tar man inn over seg den etter hvert overveldende dokumentasjonen av nærmest alltid tilstedeværende historikk av neglisjering, overgrep og andre traumatiske belastninger i gruppen av pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser, er dette på sin plass (se for eksempel Bierer et al., 2003; McLean og Gallop, 2003). Dermed omgår man også det stigma av ”karakterbrist” som uvergelig er vedheftet personlighetsforstyrrelser (se Whealin, 2003).” http://www.psykologi.uio.no/impuls/PDF/2007-3%20s%204-13%20Nordanger.pdf
13. mars 2008 kl. 22:03
hm..angående persforstyrr osv,likte igrunnen høyttenkinga(?) fra tilsnakkede psykiater om at vi mere kan snakke personlig stil enn forstyrrelse! Med respekt for alles individuelle plager gir jeg meg selv retten til å definere min diagnose som en ressurs,også. Det er selvfølgelig gitt at jeg er i lodd og vater og funker sosialt når jeg sier dette om plagene da..Er lykkelig,men ikke tilfreds-min undring er om alle “vanlige” underjordiske eeegentlig har det så radikalt annerledes???