Om hvordan man oppsøker psykolog

Angst og depresjoner er nesten å regne som folkesykdommer i Norge. I 2003 brukte til enhver tid 3,6 % av befolkningen lykkepiller. Tallet har økt etter den tid.

Til tross for dette synes mange det er tabu å oppsøke psykolog. Man føler kanskje at man erklærer seg selv som en taper eller ferdig i livet, noe de færreste ønsker.

Dette er ikke helt heldig. For ved å ta tak i problemene man måtte ha på et tidlig tidspunkt, kan man unngå større problemer seinere i livet.

Målet med å gå til psykolog er å få bedre kontroll over sitt eget liv og sin egen frie vilje, ikke å anse seg som ferdig som menneske. Det har ingen hensikt å slite for seg selv i det stille og stå i det alene.

Hvordan få time hos psykolog?

Hvis man selv ønsker time hos psykolog må man først snakke med fastlegen. Fastlegen er den som henviser til en psykolog.

Husk på at fastlegen ikke er psykolog, selv om de fleste har vært på opplæring og kursing innen feltet.

Fastlegen vil spørre om årsaken til at man ønsker time hos psykolog. Man trenger ikke å fortelle alt til legen, men det holder å fortelle i grove trekk hva problemet er. Hvis det virker som legen ikke tar ønsket om psykologtimer på alvor, må man bare stå fast ved at man vil ha en henvisning.

Ventetid

Det vil ta noen måneder før man blir innkalt til time hos psykologen, hvis ikke det er noe akutt. Når man får innkallingen er det viktig å følge opp og dra til timen.

Utredning

Utredning betyr at en psykolog vil prøve å få en oversikt over hva du sliter med. Psykologen undersøker hvor alvorlig plagene er, og om det passer med en kjent diagnose.

Første steg for psykologen er utredningen. Vanligvis er dette unnagjort etter to-tre av timene. Det er lurt å ha tenkt over hva hovedproblemet er. Man kan gjerne foreslå hva man vil utredes for, hvis man har noen tanker om det. Et tips er å ikke være for fastlåst i egne konklusjoner. Det er svært vanskelig å analysere seg selv og psykologer har god kompetanse.

Svare på spørsmål

Psykologene vet hva de skal se etter for ulike diagnoser. De stiller også spørsmål for å avdekke eventuelle diagnoser.

Når man får spørsmål er det viktig å ikke svare “ja”, fordi man tror det forventes. Man må tenke etter om det stemmer og være ærlig med seg selv. Det er tross alt for sin egen del man er der.

Familie og venner

Det er bra hvis familien og venner er til støtte, men det er ikke alltid nødvendig å involvere dem alt for mye. Psykologen er profesjonell og objektiv, det er ikke familie og venner. Det er ikke noe galt i å være åpen rundt at man går til psykolog, men man trenger ikke å gå i detalj til enhver tid. Hvor mye man vil fortelle avgjør man selv. Det er forskjellig fra person til person.

Medisiner

Det kan hende man blir tilbudt medisiner. Det er viktig at medisin ikke skal være eneste behandlingstilbud. Det er lov å si ifra hvis man er skeptisk til medisiner. Man kan eventuelt gjøre et kompromiss hvor man prøver en lavere dose for å se om det hjelper.

Litt om utdanningen til psykologer og psykiatere

For å bli psykolog, må man ta et profesjonsstudie i psykologi. En psykiater har en annen utdanning. De er leger, som har tatt 6 års studier etterpå. Kun psykiatere kan skrive ut medisiner, ikke en psykolog. Man kan også få timer hos en spesialutdannet sykepleier, en psykiatrisk sykepleier. Disse kan gjøre samme jobben som en psykolog.

Lykke til videre!

(Dette var mine personlige tanker rundt det å oppsøke psykolog basert på egne erfaringer. Kom gjerne med innspill og kommentarer)