[Oppropet er her]

Vi risikerer at norske myndigheter innfører EUs datalagringsdirektiv uten større motstand.

Dette innebærer at all trafikkinformasjon fra mobilen din lagres. Hvor du har ringt, når du har ringt, hvem du har ringt til og hvor telefonene befant seg under oppringingen.

Det samme skjer med SMS og MMS. I tillegg vil den samme registreringen skje med e-posten du sender.

Det er i første omgang ikke snakk om å lagre innholdet. Men vi vet ikke når det blir foreslått.

Dette er et grovt overgrep mot personvernet og den enkeltes frihetsfølelse. Det er et overgrep mot enkeltpersoners integritet.

Det er ikke noe krav om at Norge må innføre dette. Det er ikke for sent å si nei. Derfor gjør underskriverne av dette oppropet nettopp det. Vi ønsker ikke EUs datalagringsdirektiv i Norge.

[Oppropet er her]

Julen er en tid for familie, glede og varme, men for mange er det en vanskelig tid.

Ifølge statistikk fra år 2000 feiret 9 av 10 nordmenn med familien. Det er flott, men rundt 90 000 feiret helt alene.

Det er flere grunner til at jula kan bli en påkjenning – splittede familier med barn, alderdom, mennesker som ikke har så mange venner eller har dårlig økonomi. Jula blir en sterk påminnelse om alt man skulle ønske var annerledes.

I 2006 hadde Mental Helses Hjelpetelefon 20 % flere samtaler i jula sammenlignet med året før. Det kan virke som problemet er økende, men kan skyldes at flere tar kontakt.

Hvis man føler behov for å snakke med noen, kan man ringe hjelpetelefonen på 810 30 030.

Det finnes arrangementer for de som ønsker å feire jul sammen med andre, men ikke har mulighet til det. Det kan være verd å undersøke om det finnes slike arrangementer der hvor man bor.

Heidi og Rockman har skrevet om alternative julefeiringer og adventstiden:
Alternativ jul - fordi de trenger det like mye som oss andre
Advent….til ettertanke!

Alternativ jul: alternativjul.no
Kirkens bymisjon: Kirkens bymisjon

Jeg leser mange blogger (alt for mange) og må si at jeg er mektig imponert over hvor mye som skrives og hvor godt folk skriver. Det er fascinerende.

Mens jeg satt her og leste, gikk tankene tilbake til ungdomsskolen.

Jeg kom på en bok som het “Mannen som kunne lese”. Boken ble opprinnelig skrevet i 1980 og var en fremtidsvisjon hvor menneskene ikke lenger hadde lov til å lese. De fikk bare se på video. Jeg vet ikke hvorfor, men ser for meg Beta-kassetter og ikke VHS. Det var robotene som styrte og menneskene var pålagt å spise piller som gjorde dem likeglade.

Boken var ikke uvanlig for sin tid. På 1980-tallet var man nemlig oppriktig bekymret for at fremtidens mennesker ikke lenger ville lære seg å lese. Den gang så man for seg at fremtiden var rundt år 2000, en tidsalder full av roboter, flyvebiler og pilleknaskende analfabeter.

Slik ble det altså ikke. Teknologien har gjort at folket skriver mer enn noen gang før. Det eneste som stemte var dette med lykkepillene, men det er en annen historie.

Tips!

Hvis du ikke får nok av blogging og klikker hvileløst rundt på gamle innlegg, kan jeg anbefale denne bloggen på VGB. En blogger som kaller seg Rockman har samlet sammen skriveglade medbloggere i en fellesblogg:

[Rockman's Forfatterblogg]

Forfatterbloggen.no er enda bedre når det kommer til dikt og noveller. Flere kjente forfattere har blogger der:

[Forfatterbloggen.no]

Angst og depresjoner er nesten å regne som folkesykdommer i Norge. I 2003 brukte til enhver tid 3,6 % av befolkningen lykkepiller. Tallet har økt etter den tid.

Til tross for dette synes mange det er tabu å oppsøke psykolog. Man føler kanskje at man erklærer seg selv som en taper eller ferdig i livet, noe de færreste ønsker.

Dette er ikke helt heldig. For ved å ta tak i problemene man måtte ha på et tidlig tidspunkt, kan man unngå større problemer seinere i livet.

Målet med å gå til psykolog er å få bedre kontroll over sitt eget liv og sin egen frie vilje, ikke å anse seg som ferdig som menneske. Det har ingen hensikt å slite for seg selv i det stille og stå i det alene.

Hvordan få time hos psykolog?

Hvis man selv ønsker time hos psykolog må man først snakke med fastlegen. Fastlegen er den som henviser til en psykolog.

Husk på at fastlegen ikke er psykolog, selv om de fleste har vært på opplæring og kursing innen feltet.

Fastlegen vil spørre om årsaken til at man ønsker time hos psykolog. Man trenger ikke å fortelle alt til legen, men det holder å fortelle i grove trekk hva problemet er. Hvis det virker som legen ikke tar ønsket om psykologtimer på alvor, må man bare stå fast ved at man vil ha en henvisning.

Ventetid

Det vil ta noen måneder før man blir innkalt til time hos psykologen, hvis ikke det er noe akutt. Når man får innkallingen er det viktig å følge opp og dra til timen.

Utredning

Utredning betyr at en psykolog vil prøve å få en oversikt over hva du sliter med. Psykologen undersøker hvor alvorlig plagene er, og om det passer med en kjent diagnose.

Første steg for psykologen er utredningen. Vanligvis er dette unnagjort etter to-tre av timene. Det er lurt å ha tenkt over hva hovedproblemet er. Man kan gjerne foreslå hva man vil utredes for, hvis man har noen tanker om det. Et tips er å ikke være for fastlåst i egne konklusjoner. Det er svært vanskelig å analysere seg selv og psykologer har god kompetanse.

Svare på spørsmål

Psykologene vet hva de skal se etter for ulike diagnoser. De stiller også spørsmål for å avdekke eventuelle diagnoser.

Når man får spørsmål er det viktig å ikke svare “ja”, fordi man tror det forventes. Man må tenke etter om det stemmer og være ærlig med seg selv. Det er tross alt for sin egen del man er der.

Familie og venner

Det er bra hvis familien og venner er til støtte, men det er ikke alltid nødvendig å involvere dem alt for mye. Psykologen er profesjonell og objektiv, det er ikke familie og venner. Det er ikke noe galt i å være åpen rundt at man går til psykolog, men man trenger ikke å gå i detalj til enhver tid. Hvor mye man vil fortelle avgjør man selv. Det er forskjellig fra person til person.

Medisiner

Det kan hende man blir tilbudt medisiner. Det er viktig at medisin ikke skal være eneste behandlingstilbud. Det er lov å si ifra hvis man er skeptisk til medisiner. Man kan eventuelt gjøre et kompromiss hvor man prøver en lavere dose for å se om det hjelper.

Litt om utdanningen til psykologer og psykiatere

For å bli psykolog, må man ta et profesjonsstudie i psykologi. En psykiater har en annen utdanning. De er leger, som har tatt 6 års studier etterpå. Kun psykiatere kan skrive ut medisiner, ikke en psykolog. Man kan også få timer hos en spesialutdannet sykepleier, en psykiatrisk sykepleier. Disse kan gjøre samme jobben som en psykolog.

De fleste setter likhetstegn mellom ordet personlighetsforstyrrelse og psykopat. Dette er imidlertid en misforståelse. Det finnes en rekke ulike personlighetsforstyrrelser og de er helt forskjellige fra hverandre. Bare noen få av de mange diagnosene beskriver mennesker som vi i dagligtalen ville kalt psykopat eller sosiopat.

Vi har alle personlighetstrekk som er mer framtredende enn andre. Noen er sosiale, andre ikke. Noen er emosjonelle, andre er rolige av natur. Noen er brautende, andre beskjedne. Vi er alle forskjellige, men vi beskriver ofte hvordan en person er ut fra slike personlighetstrekk.

En personlighetsforstyrrelse er når enkelte personlighetstrekk blir overdrevne sammenlignet med hva som kan kalles normalt. Noen eksempler kan være personer som er ekstremt utadvendte, ekstremt beskjedne, svært emosjonelle eller svært stoiske. Når slike trekk blir såpass uhensiktsmessige at de skaper problemer for personen selv eller for andre, kan man vurdere om det kan være en personlighetsforstyrrelse.

Personlighetsforstyrrelser er ikke sykdommer i vanlig forstand. Det er personligheten som ikke passer inn i samfunnet, og skaper problemer på sikt for personen selv eller andre. Det sier seg selv at det er vanskelig å behandle noen til å endre personlighetstrekk. Ofte vil heller ikke personen selv oppfatte væremåten sin som et problem.

Det er relativt vanlig med personlighetsforstyrrelser og man regner med at gjelder rundt én av ti.

Man har 10 diagnoser som regnes som de vanligste, men det finnes flere. Mange av diagnosene er omstridte og psykologer er restriktive med å bruke dem. Det er vanlig at en person ikke passer helt inn i en spesifikk diagnose. Noen av personlighetsforstyrrelsene glir også over i hverandre. I tillegg er det ulike grader, og personlighetstrekkene blir ofte mer framtredene under perioder med sterkt psykologisk trykk fra jobb, familie eller partner.

De 10 vanligste diagnosene er delt inn i grupper som kalles clusters:

Cluster A: Rar eller eksentrisk væremåte
Cluster B: Dramatisk eller uberegnelig væremåte
Cluster C: Engstelig eller hemmet væremåte

Det finnes også personlighetstyper som ikke regnes som personlighetsforstyrrelser, som passivt aggressive mennesker, depressive mennesker og cyclotymisk personlighet (bipolare trekk).

Det var alt for denne gang, takk for at du leste! Dette innlegget handlet om personlighetsforstyrrelser generelt og hadde ikke til hensikt å beskrive de ulike diagnosene, men kommende innlegg vil gå nærmere inn på enkelte av dem.

Alle mennesker svinger i humør og stemning. Noen ganger er vi slappe, andre ganger aktive. Ofte henger det sammen med hva som skjer rundt oss.

Det er forskjell på humør og stemning. Stemning sammenlignes med “store tannhjul” og humør med “små tannhjul”.

Bipolar lidelse kalles en stemningslidelse. En person med en bipolar lidelse svinger unormalt mye i stemningsleiet tilsynelatende uten grunn. Personen vil svinge mellom å være deprimert og proppfull av energi. Det skifter ikke fra dag til dag, men det er snakk om langvarige perioder med nedstemthet som veksler med perioder med ukritisk oppstemthet - fra total verdiløshet til verdensmester i alt.

En svingning mellom bunn og topp kan strekke seg over tre til åtte måneder. Noen opplever rapid cycling og svinger langt hurtigere. Det er store variasjoner fra person til person, men hver person har omtrent samme varighet for sine svingninger hver gang.

Det finnes ulike grader og varianter av bipolare lidelser.

Den mest alvorlige kalles Bipolar I, tidligere kalt manisk-depressiv lidelse. Depresjonene vil da bli dype med stor selvmordsfare. Oppturene vil gli over i mani. Mani innebærer svært impulsiv pengebruk, hvor personen kan tømme kredittkort og kontoer for hundretusenvis av kroner på få dager, hvis det er mulighet for det. Framtidsplanene blir fantastiske og urealistiske. Personen får mange jern i ilden samtidig og tankene vil fly ukontrollert gjennom hodet - fortere enn de kan oppfattes. Energinivået og entusiasmen går i taket. Personen vil være svært oppstemt, men kan lett bli irritert. Søvnbehovet forsvinner. En manisk person kan være våken mange døgn i strekk, noe som tilslutt kan ende med psykose. Det vil være nødvendig å bruke medisiner.

En mildere variant kalles Bipolar II. En person med denne lidelsen vil ikke bli like manisk, men hypomanisk. Hypomani er en mindre alvorlig grad av mani, men fortsatt et unormalt høyt stemningsleie. Noen kaller Bipolar II for kreativ-depressiv lidelse. Symptomene er de samme, men toppene og bunnene er ikke like ille som ved Bipolar I.

Det finnes de som får oppturen og nedturen samtidig. Dette kalles en mixed episode. Andre kan hovedsakelig ha depresjoner uten høye oppturer. Hvis en person bare har depresjoner, kan det være snakk om en unipolar lidelse. Det finnes også noe som kalles Cyclothymic disorder. Det er mildere enn både Bipolar I og Bipolar II, men har likhetstrekk.

I dag mener man bipolare lidelser skyldes en ubalanse i hjernens kjemi. Bipolare lidelser behandles med stemningsstabiliserende medisiner, som grunnstoffet Lithium - en medisin som har vært kjent siden oldtiden. For mange vil det også hjelpe med anti-depressiva i perioder.

Det positive er at det går an å bli frisk. Svingningene trenger ikke å fortsette resten av livet. Det går an å ha bare én bipolar episode i livet, selv om halvparten opplever mer enn 10. Det kan gå år mellom hver episode.

Innen nyere behandling læres den som lider av sykdommen opp til å bli kjent med sine egne tidlige tegn/symptomer på tilbakefall av enten depresjon, mani eller begge slik at man får fanget det tidlig. De kan lage seg en plan for når dette skjer så man har et navn på en lege eller psykiater. Det er også viktig å leve regelmessig med nok søvn.

Andre diagnoser:
Det finnes lidelser som kan forveksles med Bipolare lidelser, som Borderliner. Det er en helt annen diagnose.

Mer informasjon:
Helsenett.no - Bipolar lidelse
Nettdoktor.no - Fakta om manisk depressiv sykdom (bipolar)

Ikke Bipolar, men kan forveksles:
Borderline Personality Disorder